Christ III (The Judgement)

fols. 20v–32v
  • ð4onne2 m2id fe2re2 foldbuende
  • se micla dæg meahtan dryhtnes
  • æt midre niht mægne bihlæmeð,
  • scire gesceafte, swa oft sceaða fæcne,
  • þeof þristlice, þe on þystre fareð,
  • on sweartre niht, sorglease hæleð
  • semninga forfehð slæpe gebundne,
  • eorlas ungearwe yfles genægeð.
  • Swa on Syne beorg somod up cymeð
  • mægenfolc micel, meotude getrywe,
  • beorht ond bliþe. Him weorþeð blæd gifen!
  • þonne from feowerum foldan sceatum,
  • þam ytemestum eorþan rices,
  • englas ælbeorhte on efen blawað
  • byman on brehtme. Beofað middangeard,
  • hruse under hæleþum. Hlydað tosomne,
  • trume ond torhte, wið tungla gong,
  • singað ond swinsiaþ suþan ond norþan,
  • eastan ond westan, ofer ealle gesceaft.
  • Weccað of deaðe dryhtgumena bearn,
  • eall monna cynn, to meotudsceafte
  • egeslic of þære ealdan moldan, hatað hy upp astandan
  • sneome of slæpe þy fæstan. þær mon mæg sorgende folc
  • gehyran hygegeomor, hearde gefysed,
  • cearum cwiþende cwicra gewyrhtu,
  • forhte afærde. þæt bið foretacna mæst
  • þara þe ær oþþe sið æfre gewurde
  • monnum oþywed, þær gemengde beoð
  • onhælo gelac engla ond deofla,
  • beorhtra ond blacra. Weorþeð bega cyme,
  • hwitra ond sweartra, swa him is ham sceapen
  • ungelice, englum ond deoflum.
  • þonne semninga on Syne beorg
  • suþaneastan sunnan leoma
  • cymeð of scyppende scynan leohtor
  • þonne hit men mægen modum ahycgan,
  • beorhte blican, þonne bearn godes
  • þurh heofona gehleodu hider oðyweð.
  • Cymeð wundorlic Cristes onsyn,
  • æþelcyninges wlite, eastan fram roderum,
  • on sefan swete sinum folce,
  • biter bealofullum, gebleod wundrum,
  • eadgum ond earmum ungelice.
  • He bið þam godum glædmod on gesihþe,
  • wlitig, wynsumlic, weorude þam halgan,
  • on gefean fæger, freond ond leoftæl,
  • lufsum ond liþe leofum monnum
  • to sceawianne þone scynan wlite,
  • weðne mid willum, waldendes cyme,
  • mægencyninges, þam þe him on mode ær
  • wordum ond weorcum wel gecwemdun.
  • He bið þam yflum egeslic ond grimlic
  • to geseonne, synnegum monnum,
  • þam þær mid firenum cumað, forð forworhte.
  • þæt mæg wites to wearninga þam þe hafað wisne geþoht,
  • þæt se him eallunga owiht ne ondrædeð,
  • se for ðære onsyne egsan ne weorþeð
  • forht on ferðe, þonne he frean gesihð
  • ealra gesceafta ondweardne faran
  • mid mægenwundrum mongum to þinge,
  • ond him on healfa gehwone heofonengla þreat
  • ymbutan farað, ælbeorhtra scolu,
  • hergas haligra, heapum geneahhe.
  • Dyneð deop gesceaft, ond fore dryhtne færeð
  • wælmfyra mæst ofer widne grund.
  • Hlemmeð hata leg, heofonas berstað,
  • trume ond torhte, tungol ofhreosað.
  • þonne weorþeð sunne sweart gewended
  • on blodes hiw, seo ðe beorhte scan
  • ofer ærworuld ælda bearnum;
  • mona þæt sylfe, þe ær moncynne
  • nihtes lyhte, niþer gehreoseð
  • ond steorran swa some stredað of heofone,
  • þurh ða strongan lyft stormum abeatne.
  • Wile ælmihtig mid his engla gedryht,
  • mægencyninga meotod, on gemot cuman,
  • þrymfæst þeoden. Bið þær his þegna eac
  • hreþeadig heap. Halge sawle
  • mid hyra frean farað, þonne folca weard
  • þurh egsan þrea eorðan mægðe
  • sylfa geseceð. Weorþeð geond sidne grund
  • hlud gehyred heofonbyman stefn,
  • ond on seofon healfa swogað windas,
  • blawað brecende bearhtma mæste,
  • weccað ond woniað woruld mid storme,
  • fyllað mid fere foldan gesceafte.
  • ðonne heard gebrec, hlud, unmæte,
  • swar ond swiðlic, swegdynna mæst,
  • ældum egeslic, eawed weorþeð.
  • þær mægen werge monna cynnes
  • wornum hweorfað on widne leg,
  • þa þær cwice meteð cwelmende fyr,
  • sume up, sume niþer, ældes fulle.
  • þonne bið untweo þæt þær Adames
  • cyn, cearena full, cwiþeð gesargad,
  • nales fore lytlum, leode geomre,
  • ac fore þam mæstan mægenearfeþum,
  • ðonne eall þreo on efen nimeð
  • won fyres wælm wide tosomne,
  • se swearta lig, sæs mid hyra fiscum,
  • eorþan mid hire beorgum, ond upheofon
  • torhtne mid his tunglum. Teonleg somod
  • þryþum bærneð þreo eal on an
  • grimme togædre. Grornað gesargad
  • eal middangeard on þa mæran tid|
  • Swa se gifra gæst grundas geondseceð;
  • hiþende leg heahgetimbro
  • fylleð on foldwong fyres egsan,
  • widmære blæst woruld mid ealle,
  • hat, heorogifre. Hreosað geneahhe
  • tobrocene burgweallas. Beorgas gemeltað
  • ond heahcleofu, þa wið holme ær
  • fæste wið flodum foldan sceldun,
  • stið ond stæðfæst, staþelas wið wæge,
  • wætre windendum. þonne wihta gehwylce,
  • deora ond fugla, deaðleg nimeð,
  • færeð æfter foldan fyrswearta leg,
  • weallende wiga. Swa ær wæter fleowan,
  • flodas afysde, þonne on fyrbaðe
  • swelað sæfiscas; sundes getwæfde
  • wægdeora gehwylc werig swelteð,
  • byrneþ wæter swa weax. þær bið wundra ma
  • þonne hit ænig on mode mæge aþencan,
  • hu þæt gestun ond se storm ond seo stronge lyft
  • brecað brade gesceaft. Beornas gretað,
  • wepað wanende wergum stefnum,
  • heane, hygegeomre, hreowum gedreahte.
  • Seoþeð swearta leg synne on fordonum,
  • ond goldfrætwe gleda forswelgað,
  • eall ærgestreon eþelcyninga.
  • ðær bið cirm ond cearu, ond cwicra gewin,
  • gehreow ond hlud wop bi heofonwoman,
  • earmlic ælda gedreag. þonan ænig ne mæg,
  • firendædum fah, frið gewinnan,
  • legbryne losian londes ower,
  • ac þæt fyr nimeð þurh foldan gehwæt,
  • græfeð grimlice, georne aseceð
  • innan ond utan eorðan sceatas,
  • oþþæt eall hafað ældes leoma
  • woruldwidles wom wælme forbærned.
  • ðonne mihtig god on þone mæran beorg
  • mid þy mæstan mægenþrymme cymeð,
  • heofonengla cyning, halig scineð,
  • wuldorlic ofer weredum, waldende god,
  • ond hine ymbutan æþelduguð betast,
  • halge herefeðan, hlutre blicað,
  • eadig engla gedryht. Ingeþoncum
  • forhte beofiað fore fæder egsan.
  • Forþon nis ænig wundor hu him woruldmonna
  • seo unclæne gecynd, cearum sorgende,
  • hearde ondrede, ðonne sio halge gecynd,
  • hwit ond heofonbeorht, heagengla mægen,
  • for ðære onsyne beoð egsan afyrhte,
  • bidað beofiende beorhte gesceafte
  • dryhtnes domes. Daga egeslicast
  • weorþeð in worulde, þonne wuldorcyning
  • þurh þrym þreað þeoda gehwylce,
  • hateð arisan reordberende
  • of foldgrafum, folc anra gehwylc,
  • cuman to gemote moncynnes gehwone.
  • þonne eall hraðe Adames cynn
  • onfehð flæsce, weorþeð foldræste
  • eardes æt ende. Sceal þonne anra gehwylc
  • fore Cristes cyme cwic arisan,
  • leoðum onfon ond lichoman,
  • edgeong wesan. Hafað eall on him
  • þæs þe he on foldan in fyrndagum,
  • godes oþþe gales, on his gæste gehlod,
  • geara gongum, hafað ætgædre bu,
  • lic ond sawle. Sceal on leoht cuman
  • sinra weorca wlite ond worda gemynd
  • ond heortan gehygd fore heofona cyning.
  • ðonne biþ geyced ond geedniwad
  • moncyn þurh meotud. Micel ariseð
  • dryhtfolc to dome, siþþan deaþes bend
  • toleseð liffruma. Lyft bið onbærned,
  • hreosað heofonsteorran, hyþað wide
  • gifre glede, gæstas hweorfað
  • on ecne eard. Opene weorþað
  • ofer middangeard monna dæde.
  • Ne magun hord weras, heortan geþohtas,
  • fore waldende wihte bemiþan.
  • Ne sindon him dæda dyrne, ac þær bið dryhtne cuð
  • on þam miclan dæge, hu monna gehwylc
  • ær earnode eces lifes,
  • ond eall ondweard þæt hi ær oþþe sið
  • worhtun in worulde. Ne bið þær wiht forholen
  • monna gehygda, ac se mæra dæg
  • hreþerlocena hord, heortan geþohtas,
  • ealle ætyweð. ær sceal geþencan
  • gæstes þearfe, se þe gode mynteð
  • bringan beorhtne wlite, þonne bryne costað,
  • hat, heorugifre, hu gehealdne sind
  • sawle wið synnum fore sigedeman.
  • ðonne sio byman stefen ond se beorhta segn,
  • ond þæt hate fyr ond seo hea duguð,
  • ond se engla þrym ond se egsan þrea,
  • ond se hearda dæg ond seo hea rod,
  • ryht aræred rices to beacne,
  • folcdryht wera biforan bonnað,
  • sawla gehwylce þara þe sið oþþe ær
  • on lichoman leoþum onfengen.
  • ðonne weoroda mæst fore waldende,
  • ece ond edgeong, ondweard gæð
  • neode ond nyde, bi noman gehatne,
  • berað breosta hord fore bearn godes,
  • feores frætwe. Wile fæder eahtan
  • hu gesunde suna sawle bringen
  • of þam eðle þe hi on lifdon.
  • ðonne beoð bealde þa þe beorhtne wlite
  • meotude bringað. Bið hyra meaht ond gefea
  • swiðe gesæliglic sawlum to gielde,
  • wuldorlean weorca. Wel is þam þe motun
  • on þa grimman tid gode lician|
  • þær him sylfe geseoð sorga mæste,
  • synfa men, sarigferðe.
  • Ne bið him to are þæt þær fore ellþeodum
  • usses dryhtnes rod ondweard stondeð,
  • beacna beorhtast, blode bistemed,
  • heofoncyninges hlutran dreore,
  • biseon mid swate þæt ofer side gesceaft
  • scire scineð. Sceadu beoð bidyrned
  • þær se leohta beam leodum byrhteð.
  • þæt þeah to teonum geteod weorþeð,
  • þeodum to þrea, þam þe þonc gode
  • womwyrcende wita ne cuþun,
  • þæs he on þone halgan beam ahongen wæs
  • fore moncynnes manforwyrhtu,
  • þær he leoflice lifes ceapode,
  • þeoden moncynne, on þam dæge,
  • mid þy weorðe, þe no wom dyde
  • his lichoma leahtra firena,
  • mid þy usic alysde. þæs he eftlean wile
  • þurh eorneste ealles gemonian,
  • ðonne sio reade rod ofer ealle
  • swegle scineð on þære sunnan gyld.
  • On þa forhtlice firenum fordone,
  • swearte synwyrcend, sorgum wlitað,
  • geseoð him to bealwe þæt him betst bicwom,
  • þær hy hit to gode ongietan woldan.
  • Ond eac þa ealdan wunde ond þa openan dolg
  • on hyra dryhtne geseoð dreorigferðe,
  • swa him mid næglum þurhdrifan niðhycgende
  • þa hwitan honda ond þa halgan fet,
  • ond of his sidan swa some swat forletan,
  • þær blod ond wæter bu tu ætsomne
  • ut bicwoman fore eagna gesyhð,
  • rinnan fore rincum, þa he on rode wæs.
  • Eall þis magon him sylfe geseon þonne,
  • open, orgete, þæt he for ælda lufan,
  • firenfremmendra, fela þrowade.
  • Magun leoda bearn leohte oncnawan
  • hu hine lygnedon lease on geþoncum,
  • hysptun hearmcwidum, ond on his hleor somod
  • hyra spatl speowdon. Spræcon him edwit,
  • ond on þone eadgan ondwlitan swa some
  • helfuse men hondum slogun,
  • folmum areahtum ond fystum eac,
  • ond ymb his heafod heardne gebigdon
  • beag þyrnenne, blinde on geþoncum,
  • dysge ond gedwealde. Gesegun þa dumban gesceaft,
  • eorðan ealgrene ond uprodor,
  • forhte gefelan frean þrowinga,
  • ond mid cearum cwiðdun, þeah hi cwice næron,
  • þa hyra scyppend sceaþan onfengon
  • syngum hondum. Sunne wearð adwæsced,
  • þream aþrysmed; þa sio þeod geseah
  • in Hierusalem godwebba cyst
  • þæt ær ðam halgan huse sceolde
  • to weorþunga weorud sceawian;
  • ufan eall forbærst þæt hit on eorþan læg
  • on twam styccum. þæs temples segl,
  • wundorbleom geworht to wlite þæs huses,
  • sylf slat on tu, swylce hit seaxes ecg
  • scearp þurhwode. Scire burstan
  • muras ond stanas monge æfter foldan,
  • ond seo eorðe eac, egsan myrde,
  • beofode on bearhtme, ond se brada sæ
  • cyðde cræftes meaht ond of clomme bræc
  • up yrringa on eorþan fæðm,
  • ge on stede scynum steorran forleton
  • hyra swæsne wlite. On þa sylfan tid
  • heofon hluttre ongeat hwa hine healice
  • torhtne getremede tungolgimmum;
  • forþon he his bodan sende, þa wæs geboren ærest
  • gesceafta scircyning. Hwæt, eac scyldge men
  • gesegon to soðe, þy sylfan dæge
  • þe on þrowade, þeodwundor micel,
  • þætte eorðe ageaf þa hyre on lægun.
  • Eft lifgende up astodan
  • þa þe heo ær fæste bifen hæfde,
  • deade bibyrgde, þe dryhtnes bibod
  • heoldon on hreþre. Hell eac ongeat,
  • scyldwreccende, þæt se scyppend cwom,
  • waldende god, þa heo þæt weorud ageaf,
  • hloþe of ðam hatan hreþre. Hyge wearð mongum blissad,
  • sawlum sorge toglidene. Hwæt, eac sæ cyðde
  • hwa hine gesette on sidne grund,
  • tirmeahtig cyning; forþon he hine tredne him
  • ongean gyrede, þonne god wolde
  • ofer sine yðe gan. Eahstream ne dorste
  • his frean fet flode bisencan,
  • ge eac beamas onbudon hwa hy mid bledum sceop,
  • monge, nales fea, ða mihtig god
  • on hira anne gestag þær he earfeþu
  • geþolade fore þearfe þeodbuendra,
  • laðlicne deað leodum to helpe.
  • ða wearð beam monig blodigum tearum
  • birunnen under rindum, reade ond þicce;
  • sæp wearð to swate. þæt asecgan ne magun
  • foldbuende þurh frod gewit,
  • hu fela þa onfundun þa gefelan ne magun
  • dryhtnes þrowinga, deade gesceafte.
  • þa þe æþelast sind eorðan gecynda,
  • ond heofones eac heahgetimbro,
  • eall fore þam anum unrot gewearð,
  • forhtafongen. þeah hi ferðgewit
  • of hyra æþelum ænig ne cuþen,
  • wendon swa þeah wundrum, þa hyra waldend for
  • of lichoman. Leode ne cuþon,
  • modblinde men meotud oncnawan,
  • flintum heardran, þæt hi frea nerede
  • fram hellcwale halgum meahtum,
  • alwalda god. þæt æt ærestan
  • foreþoncle men from fruman worulde
  • þurh wis gewit, witgan dryhtnes,
  • halge higegleawe, hæleþum sægdon,
  • oft, nales æne, ymb þæt æþele bearn,
  • ðæt se earcnanstan eallum sceolde
  • to hleo ond to hroþer hæleþa cynne
  • weorðan in worulde, wuldres agend,
  • eades ordfruma, þurh þa æþelan cwenn|
  • Hwæs weneð se þe mid gewitte nyle
  • gemunan þa mildan meotudes lare,
  • ond eal ða earfeðu þe he fore ældum adreag,
  • forþon þe he wolde þæt we wuldres eard
  • in ecnesse agan mosten?
  • Swa þam bið grorne on þam grimman dæge
  • domes þæs miclan, þam þe dryhtnes sceal,
  • deaðfirenum forden, dolg sceawian,
  • wunde ond wite. On werigum sefan
  • geseoð sorga mæste, hu se sylfa cyning
  • mid sine lichoman lysde of firenum
  • þurh milde mod, þæt hy mostun manweorca
  • tome lifgan, ond tires blæd
  • ecne agan. Hy þæs eðles þonc
  • hyra waldende wita ne cuþon;
  • forþon þær to teonum þa tacen geseoð
  • orgeatu on gode, ungesælge,
  • þonne Crist siteð on his cynestole,
  • on heahsetle, heofonmægna god,
  • fæder ælmihtig. Folca gehwylcum
  • scyppend scinende scrifeð bi gewyrhtum,
  • eall æfter ryhte rodera waldend.
  • ðonne beoð gesomnad on þa swiþran hond
  • þa clænan folc, Criste sylfum
  • gecorene bi cystum, þa ær sinne cwide georne
  • lustum læstun on hyra lifdagum,
  • ond þær womsceaþan on þone wyrsan dæl
  • fore scyppende scyrede weorþað,
  • hateð him gewitan on þa winstran hond,
  • sigora soðcyning, synfulra weorud.
  • þær hy arasade reotað ond beofiað
  • fore frean forhte, swa fule swa gæt,
  • unsyfre folc, arna ne wenað.
  • ðonne bið gæsta dom fore gode sceaden
  • wera cneorissum, swa hi geworhtun ær,
  • þær bið on eadgum eðgesyne
  • þreo tacen somod, þæs þe hi hyra þeodnes wel
  • wordum ond weorcum willan heoldon.
  • An is ærest orgeate þær
  • þæt hy fore leodum leohte blicaþ,
  • blæde ond byrhte ofer burga gesetu.
  • Him on scinað ærgewyrhtu,
  • on sylfra gehwam sunnan beorhtran.
  • Oþer is to eacan ondgete swa some,
  • þæt hy him in wuldre witon waldendes giefe,
  • ond on seoð, eagum to wynne,
  • þæt hi on heofonrice hlutre dreamas
  • eadge mid englum agan motun.
  • ðonne bið þridde, hu on þystra bealo
  • þæt gesælige weorud gesihð þæt fordone
  • sar þrowian, synna to wite,
  • weallendne lig, ond wyrma slite
  • bitrum ceaflum, byrnendra scole.
  • Of þam him aweaxeð wynsum gefea,
  • þonne hi þæt yfel geseoð oðre dreogan,
  • þæt hy þurh miltse meotudes genæson.
  • ðonne hi þy geornor gode þonciað
  • blædes ond blissa þe hy bu geseoð,
  • þæt he hy generede from niðcwale
  • ond eac forgeaf ece dreamas;
  • bið him hel bilocen, heofonrice agiefen.
  • Swa sceal gewrixled þam þe ær wel heoldon
  • þurh modlufan meotudes willan.
  • ðonne bið þam oþrum ungelice
  • willa geworden. Magon weana to fela
  • geseon on him selfum, synne genoge
  • atolearfoða ær gedenra.
  • þær him sorgendum sar oðclifeð,
  • þroht þeodbealu, on þreo healfa.
  • An is þara þæt hy him yrmþa to fela,
  • grim helle fyr, gearo to wite
  • ondweard seoð, on þam hi awo sculon,
  • wræc winnende, wærgðu dreogan.
  • þonne is him oþer earfeþu swa some
  • scyldgum to sconde, þæt hi þær scoma mæste
  • dreogað fordone. On him dryhten gesihð
  • nales feara sum firenbealu laðlic,
  • ond þæt ællbeorhte eac sceawiað
  • heofonengla here, ond hæleþa bearn,
  • ealle eorðbuend ond atol deofol,
  • mircne mægencræft, manwomma gehwone
  • magun þurh þa lichoman, leahtra firene,
  • geseon on þam sawlum. Beoð þa syngan flæsc
  • scandum þurhwaden swa þæt scire glæs,
  • þæt mon yþæst mæg eall þurhwlitan.
  • ðonne bið þæt þridde þearfendum sorg,
  • cwiþende cearo, þæt hy on þa clænan seoð,
  • hu hi fore goddædum glade blissiað,
  • þa hy, unsælge, ær forhogdun
  • to donne þonne him dagas læstun;
  • ond be hyra weorcum wepende sar
  • þæt hi ær freolice fremedon unryht.
  • Geseoð hi þa betran blæde scinan;
  • ne bið him hyra yrmðu an to wite,
  • ac þara oþerra ead to sorgum,
  • þæs þe hy swa fægre gefean on fyrndagum
  • ond swa ænlice anforletun,
  • þurh leaslice lices wynne,
  • earges flæschoman idelne lust.
  • þær hi ascamode, scondum gedreahte,
  • swiciað on swiman; synbyrþenne,
  • firenweorc berað, on þæt þa folc seoð.
  • Wære him þonne betre þæt hy bealodæde,
  • ælces unryhtes, ær gescomeden
  • fore anum men, eargra weorca,
  • godes bodan sægdon þæt hi to gyrne wiston
  • firendæda on him. Ne mæg þurh þæt flæsc se scrift
  • geseon on þære sawle, hwæþer him mon soð þe lyge
  • sagað on hine sylfne, þonne he þa synne bigæð.
  • Mæg mon swa þeah gelacnigan leahtra gehwylcne,
  • yfel unclæne, gif he hit anum gesegð,
  • ond nænig bihelan mæg on þam heardan dæge
  • wom unbeted, ðær hit þa weorud geseoð.
  • Eala, þær we nu magon wraþe firene
  • geseon on ussum sawlum, synna wunde,
  • mid lichoman leahtra gehygdu,
  • eagum unclæne ingeþoncas!
  • Ne þæt ænig mæg oþrum gesecgan
  • mid hu micle elne æghwylc wille
  • þurh ealle list lifes tiligan,
  • feores forhtlice, forð aðolian,
  • synrust þwean ond hine sylfne þrean,
  • ond þæt wom ærran wunde hælan,
  • þone lytlan fyrst þe her lifes sy,
  • þæt he mæge fore eagum eorðbuendra
  • unscomiende eðles mid monnum
  • brucan bysmerleas, þendan bu somod
  • lic ond sawle lifgan mote|
  • Nu we sceolon georne gleawlice þurhseon
  • usse hreþercofan heortan eagum,
  • innan uncyste. We mid þam oðrum ne magun,
  • heafodgimmum, hygeþonces ferð
  • eagum þurhwlitan ænge þinga,
  • hwæþer him yfel þe god under wunige,
  • þæt he on þa grimman tid gode licie,
  • þonne he ofer weoruda gehwylc wuldre scineð
  • of his heahsetle hlutran lege.
  • þær he fore englum ond fore elþeodum
  • to þam eadgestum ærest mæðleð,
  • ond him swæslice sibbe gehateð,
  • heofona heahcyning; halgan reorde
  • frefreð he fægre ond him friþ beodeð,
  • hateð hy gesunde ond gesenade
  • on eþel faran engla dreames,
  • ond þæs to widan feore willum neotan:
  • Onfoð nu mid freondum mines fæder rice
  • þæt eow wæs ær woruldum wynlice gearo,
  • blæd mid blissum, beorht eðles wlite,
  • hwonne ge þa lifwelan mid þam leofstum,
  • swase swegldreamas, geseon mosten.
  • Ge þæs earnedon þa ge earme men,
  • woruldþearfende, willum onfengun
  • on mildum sefan. ðonne hy him þurh minne noman
  • eaðmode to eow arna bædun,
  • þonne ge hyra hulpon ond him hleoð gefon,
  • hingrendum hlaf ond hrægl nacedum;
  • ond þa þe on sare seoce lagun,
  • æfdon unsofte, adle gebundne,
  • to þam ge holdlice hyge staþeladon
  • mid modes myne. Eall ge þæt me dydon,
  • ðonne ge hy mid sibbum sohtun, ond hyra sefan trymedon
  • forð on frofre. þæs ge fægre sceolon
  • lean mid leofum lange brucan.
  • Onginneð þonne to þam yflum ungelice
  • wordum mæðlan þe him bið on þa wynstran hond,
  • þurh egsan þrea, alwalda god.
  • Ne þurfon hi þonne to meotude miltse gewenan,
  • lifes ne lissa, ac þær lean cumað
  • werum bi gewyrhtum worda ond dæda,
  • reordberendum; sceolon þone ryhtan dom
  • anne geæfnan, egsan fulne.
  • Bið þær seo miccle milts afyrred
  • þeodbuendum, on þam dæge,
  • þæs ælmihtigan, þonne he yrringa
  • on þæt fræte folc firene stæleð
  • laþum wordum, hateð hyra lifes riht
  • ondweard ywan þæt he him ær forgeaf
  • syngum to sælum. Onginneð sylf cweðan,
  • swa he to anum sprece, ond hwæþre ealle mæneð,
  • firensynnig folc, frea ælmihtig:
  • Hwæt, ic þec mon minum hondum
  • ærest geworhte, ond þe ondgiet sealde.
  • Of lame ic þe leoþo gesette, geaf ic ðe lifgendne gæst,
  • arode þe ofer ealle gesceafte, gedyde ic þæt þu onsyn hæfdest,
  • mægwlite me gelicne. Geaf ic þe eac meahta sped,
  • welan ofer widlonda gehwylc, nysses þu wean ænigne dæl,
  • ðystra þæt þu þolian sceolde. þu þæs þonc ne wisses.
  • þa ic ðe swa scienne gesceapen hæfde,
  • wynlicne geworht, ond þe welan forgyfen
  • þæt ðu mostes wealdan worulde gesceaftum,
  • ða ic þe on þa fægran foldan gesette
  • to neotenne neorxnawonges
  • beorhtne blædwelan, bleom scinende,
  • ða þu lifes word læstan noldes,
  • ac min bibod bræce be þines bonan worde.
  • Fæcnum feonde furþor hyrdes,
  • sceþþendum scaþan, þonne þinum scyppende.
  • Nu ic ða ealdan race anforlæte,
  • hu þu æt ærestan yfle gehogdes,
  • firenweorcum forlure þæt ic ðe to fremum sealde.
  • þa ic þe goda swa fela forgiefen hæfde
  • ond þe on þam eallum eades to lyt
  • mode þuhte, gif þu meahte sped
  • efenmicle gode agan ne moste,
  • ða þu of þan gefean fremde wurde,
  • feondum to willan feor aworpen.
  • Neorxnawonges wlite nyde sceoldes
  • agiefan geomormod, gæsta eþel,
  • earg ond unrot, eallum bidæled
  • dugeþum ond dreamum, ond þa bidrifen wurde
  • on þas þeostran weoruld, þær þu þolades siþþan
  • mægenearfeþu micle stunde,
  • sar ond swar gewin ond sweartne deað,
  • ond æfter hingonge hreosan sceoldes
  • hean in helle, helpendra leas.
  • ða mec ongon hreowan þæt min hondgeweorc
  • on feonda geweald feran sceolde,
  • moncynnes tuddor mancwealm seon,
  • sceolde uncuðne eard cunnian,
  • sare siþas. þa ic sylf gestag,
  • maga in modor, þeah wæs hyre mægdenhad
  • æghwæs onwalg. Wearð ic ana geboren
  • folcum to frofre. Mec mon folmum biwond,
  • biþeahte mid þearfan wædum, ond mec þa on þeostre alegde
  • biwundenne mid wonnum claþum. Hwæt, ic þæt for worulde geþolade!
  • Lytel þuhte ic leoda bearnum, læg ic on heardum stane,
  • cildgeong on crybbe. Mid þy ic þe wolde cwealm afyrran,
  • hat helle bealu, þæt þu moste halig scinan
  • eadig on þam ecan life, forðon ic þæt earfeþe wonn|
  • Næs me for mode, ac ic on magugeoguðe
  • yrmþu geæfnde, arleas licsar,
  • þæt ic þurh þa wære þe gelic,
  • ond þu meahte minum weorþan
  • mægwlite gelic, mane bidæled.
  • Ond fore monna lufan min þrowade
  • heafod hearmslege; hleor geþolade,
  • oft ondlata, arleasra spatl,
  • of muðe onfeng, manfremmendra.
  • Swylce hi me geblendon bittre tosomne
  • unswetne drync ecedes ond geallan.
  • ðonne ic fore folce onfeng feonda geniðlan,
  • fylgdon me mid firenum, fæhþe ne rohtun,
  • ond mid sweopum slogun. Ic þæt sar for ðe
  • þurh eaðmedu eall geþolade,
  • hosp ond heardcwide. þa hi hwæsne beag
  • ymb min heafod heardne gebygdon,
  • þream biþrycton, se wæs of þornum geworht.
  • ða ic wæs ahongen on heanne beam,
  • rode gefæstnad, ða hi ricene mid spere
  • of minre sidan swat ut guton,
  • dreor to foldan, þæt þu of deofles þurh þæt
  • nydgewalde genered wurde.
  • ða ic, womma leas, wite þolade,
  • yfel earfeþu, oþþæt ic anne forlet
  • of minum lichoman lifgendne gæst.
  • Geseoð nu þa feorhdolg þe ge gefremedun ær
  • on minum folmum ond on fotum swa some,
  • þurh þa ic hongade hearde gefæstnad;
  • meaht her eac geseon orgete nu gen
  • on minre sidan swatge wunde.
  • Hu þær wæs unefen racu unc gemæne!
  • Ic onfeng þin sar þæt þu moste gesælig
  • mines eþelrices eadig neotan,
  • ond þe mine deaðe deore gebohte
  • þæt longe lif þæt þu on leohte siþþan,
  • wlitig, womma leas, wunian mostes.
  • Læg min flæschoma in foldan bigrafen,
  • niþre gehyded, se ðe nængum scod,
  • in byrgenne, þæt þu meahte beorhte uppe
  • on roderum wesan, rice mid englum.
  • For hwon forlete þu lif þæt scyne
  • þæt ic þe for lufan mid mine lichoman
  • heanum to helpe hold gecypte?
  • Wurde þu þæs gewitleas þæt þu waldende
  • þinre alysnesse þonc ne wisses?
  • Ne ascige ic nu owiht bi þam bitran
  • deaðe minum þe ic adreag fore þe,
  • ac forgield me þin lif, þæs þe ic iu þe min
  • þurh woruldwite weorð gesealde;
  • ðæs lifes ic manige þe þu mid leahtrum hafast
  • ofslegen synlice sylfum to sconde.
  • For hwan þu þæt selegescot þæt ic me swæs on þe
  • gehalgode, hus to wynne,
  • þurh firenlustas, fule synne,
  • unsyfre bismite sylfes willum?
  • Ge þu þone lichoman þe ic alysde me
  • feondum of fæðme, ond þa him firene forbead,
  • scyldwyrcende scondum gewemdest.
  • For hwon ahenge þu mec hefgor on þinra honda rode
  • þonne iu hongade? Hwæt, me þeos heardra þynceð!
  • Nu is swærra mid mec þinra synna rod
  • þe ic unwillum on beom gefæstnad,
  • þonne seo oþer wæs þe ic ær gestag,
  • willum minum, þa mec þin wea swiþast
  • æt heortan gehreaw, þa ic þec from helle ateah,
  • þær þu hit wolde sylfa siþþan gehealdan.
  • Ic wæs on worulde wædla þæt ðu wurde welig in heofonum,
  • earm ic wæs on eðle þinum þæt þu wurde eadig on minum.
  • þa ðu þæs ealles ænigne þonc
  • þinum nergende nysses on mode.
  • Bibead ic eow þæt ge broþor mine
  • in woruldrice wel aretten
  • of þam æhtum þe ic eow on eorðan geaf,
  • earmra hulpen. Earge ge þæt læstun,
  • þearfum forwyrndon þæt hi under eowrum þæce mosten
  • in gebugan, ond him æghwæs oftugon,
  • þurh heardne hyge, hrægles nacedum,
  • moses meteleasum. þeah hy him þurh minne noman
  • werge, wonhale, wætan bædan,
  • drynces gedreahte, duguþa lease,
  • þurste geþegede, ge him þriste oftugon.
  • Sarge ge ne sohton, ne him swæslic word
  • frofre gespræcon, þæt hy þy freoran hyge
  • mode gefengen. Eall ge þæt me dydan,
  • to hynþum heofoncyninge. þæs ge sceolon hearde adreogan
  • wite to widan ealdre, wræc mid deoflum geþolian.”
  • ðonne þær ofer ealle egeslicne cwide
  • sylf sigora weard, sares fulne,
  • ofer þæt fæge folc forð forlæteð,
  • cwið to þara synfulra sawla feþan:
  • Farað nu, awyrgde, willum biscyrede
  • engla dreames, on ece fir
  • þæt wæs Satane ond his gesiþum mid,
  • deofle gegearwad ond þære deorcan scole,
  • hat ond heorogrim. On þæt ge hreosan sceolan!
  • Ne magon hi þonne gehynan heofoncyninges bibod,
  • rædum birofene. Sceolon raþe feallan
  • on grimne grund þa ær wiþ gode wunnon.
  • Bið þonne rices weard reþe ond meahtig,
  • yrre ond egesful. Ondweard ne mæg
  • on þissum foldwege feond gebidan|
  • Swapeð sigemece mid þære swiðran hond
  • þæt on þæt deope dæl deofol gefeallað
  • in sweartne leg, synfulra here
  • under foldan sceat, fæge gæstas
  • on wraþra wic, womfulra scolu
  • werge to forwyrde on witehus,
  • deaðsele deofles. Nales dryhtnes gemynd
  • siþþan gesecað, synne ne aspringað,
  • þær hi leahtrum fa, lege gebundne,
  • swylt þrowiað. Bið him synwracu
  • ondweard undyrne; þæt is ece cwealm.
  • Ne mæg þæt hate dæl of heoloðcynne
  • in sinnehte synne forbærnan
  • to widan feore, wom of þære sawle,
  • ac þær se deopa seað dreorge fedeð,
  • grundleas giemeð gæsta on þeostre,
  • æleð hy mid þy ealdan lige, ond mid þy egsan forste,
  • wraþum wyrmum ond mid wita fela,
  • frecnum feorhgomum, folcum scendeð.
  • þæt we magon eahtan ond on an cweþan,
  • soðe secgan, þæt se sawle weard,
  • lifes wisdom, forloren hæbbe,
  • se þe nu ne giemeð hwæþer his gæst sie
  • earm þe eadig, þær he ece sceal
  • æfter hingonge hamfæst wesan.
  • Ne bisorgað he synne to fremman,
  • wonhydig mon, ne he wihte hafað
  • hreowe on mode þæt him halig gæst
  • losige þurh leahtras on þas lænan tid.
  • ðonne mansceaða fore meotude forht,
  • deorc on þam dome standeð, ond deaðe fah,
  • wommum awyrged, bið se wærloga
  • fyres afylled. Feores unwyrðe,
  • egsan geþread, ondweard gode
  • won ond wliteleas hafað werges bleo,
  • facentacen feores. ðonne firena bearn
  • tearum geotað, þonne þæs tid ne biþ,
  • synne cwiþað; ac hy to sið doð
  • gæstum helpe, ðonne þæs giman nele
  • weoruda waldend, hu þa womsceaþan
  • hyra ealdgestreon on þa openan tid
  • sare greten. Ne biþ þæt sorga tid
  • leodum alyfed, þæt þær læcedom
  • findan mote, se þe nu his feore nyle
  • hælo strynan þenden her leofað.
  • Ne bið þær ængum godum gnorn ætywed,
  • ne nængum yflum wel, ac þær æghwæþer
  • anfealde gewyrht ondweard wigeð.
  • Forðon sceal onettan, se þe agan wile
  • lif æt meotude, þenden him leoht ond gæst
  • somodfæst seon. He his sawle wlite
  • georne bigonge on godes willan,
  • ond wær weorðe worda ond dæda,
  • þeawa ond geþonca, þenden him þeos woruld,
  • sceadum scriþende, scinan mote,
  • þæt he ne forleose on þas lænan tid
  • his dreames blæd ond his dagena rim,
  • ond his weorces wlite ond wuldres lean,
  • þætte heofones cyning on þa halgan tid
  • soðfæst syleð to sigorleanum
  • þam þe him on gæstum georne hyrað.
  • þonne heofon ond hel hæleþa bearnum,
  • fira feorum, fylde weorþeð.
  • Grundas swelgað godes ondsacan,
  • lacende leg laðwende men,
  • þreað þeodsceaþan, ond no þonan læteð
  • on gefean faran to feorhnere,
  • ac se bryne bindeð bidfæstne here,
  • feoð firena bearn. Frecne me þinceð
  • þæt þas gæstberend giman nellað,
  • men on mode, þonne man fremmað,
  • hwæt him se waldend to wrace gesette,
  • laþum leodum. þonne lif ond deað
  • sawlum swelgað. Bið susla hus
  • open ond oðeawed, aðlogum ongean,
  • ðæt sceolon fyllan firengeorne men
  • sweartum sawlum. þonne synna to wrace
  • scyldigra scolu ascyred weorþeð
  • heane from halgum on hearmcwale.
  • ðær sceolan þeofas ond þeodsceaþan,
  • lease ond forlegene, lifes ne wenan,
  • ond mansworan morþorlean seon,
  • heard ond heorogrim. þonne hel nimeð
  • wærleasra weorud, ond hi waldend giefeð
  • feondum in forwyrd; fa þrowiað
  • ealdorbealu egeslic. Earm bið se þe wile
  • firenum gewyrcan, þæt he fah scyle
  • from his scyppende ascyred weorðan
  • æt domdæge to deaðe niþer,
  • under helle cinn in þæt hate fyr,
  • under liges locan, þær hy leomu ræcað
  • to bindenne ond to bærnenne
  • ond to swingenne synna to wite.
  • ðonne halig gæst helle biluceð,
  • morþerhusa mæst, þurh meaht godes,
  • fyres fulle, ond feonda here,
  • cyninges worde. Se biþ cwealma mæst
  • deofla ond monna! þæt is dreamleas hus,
  • ðær ænig ne mæg ower losian
  • caldan clommum. Hy bræcon cyninges word,
  • beorht boca bibod; forþon hy abidan sceolon
  • in sinnehte, sar endeleas,
  • firendædum fa, forð þrowian,
  • ða þe her forhogdun heofonrices þrym.
  • þonne þa gecorenan fore Crist berað
  • beorhte frætwe. Hyra blæd leofað
  • æt domdæge, agan dream mid gode
  • liþes lifes, þæs þe alyfed biþ
  • haligra gehwam on heofonrice.
  • ðæt is se eþel þe no geendad weorþeð,
  • ac þær symle forð synna lease
  • dream weardiað, dryhten lofiað,
  • leofne lifes weard, leohte biwundne,
  • sibbum bisweðede, sorgum biwerede,
  • dreamum gedyrde, dryhtne gelyfde.
  • Awo to ealdre engla gemanan
  • brucað mid blisse, beorhte mid lisse,
  • freogað folces weard. Fæder ealra geweald
  • hafað ond healdeð haligra weorud.
  • ðær is engla song, eadigra blis,
  • þær is seo dyre dryhtnes onsien
  • eallum þam gesælgum sunnan leohtra.
  • ðær is leofra lufu, lif butan endedeaðe,
  • glæd gumena weorud, gioguð butan ylde,
  • heofonduguða þrym, hælu butan sare,
  • ryhtfremmendum ræst butan gewinne,
  • domeadigra dæg butan þeostrum,
  • beorht blædes full, blis butan sorgum,
  • frið freondum bitweon forð butan æfestum,
  • gesælgum on swegle, sib butan niþe
  • halgum on gemonge. Nis þær hungor ne þurst,
  • slæp ne swar leger, ne sunnan bryne,
  • ne cyle ne cearo, ac þær cyninges giefe
  • awo brucað eadigra gedryht,
  • weoruda wlitescynast, wuldres mid dryhten:~|