Christ II (The Ascension)

fols. 9r–20v
  • E2a2la wifa wynn geond wuldres þrym,
  • fæmne freolicast ofer ealne foldan sceat
  • þæs þe æfre sundbuend secgan hyrdon,
  • arece us þæt geryne þæt þe of roderum cwom,
  • hu þu eacnunge æfre onfenge
  • bearnes þurh gebyrde, ond þone gebedscipe
  • æfter monwisan mod ne cuðes.
  • Ne we soðlice swylc ne gefrugnan
  • in ærdagum æfre gelimpan,
  • þæt ðu in sundurgiefe swylce befenge,
  • ne we þære wyrde wenan þurfon
  • toweard in tide. Huru treow in þe
  • weorðlicu wunade, nu þu wuldres þrym
  • bosme gebære, ond no gebrosnad wearð
  • mægðhad se micla. Swa eal manna bearn
  • sorgum sawað, swa eft ripað,
  • cennað to cwealme. Cwæð sio eadge mæg
  • symle sigores full, sancta Maria:
  • Hwæt is þeos wundrung þe ge wafiað,
  • ond geomrende gehþum mænað,
  • sunu Solimæ somod his dohtor?
  • Fricgað þurh fyrwet hu ic fæmnan had,
  • mund minne geheold, ond eac modor gewearð
  • mære meotudes suna. Forþan þæt monnum nis
  • cuð geryne, ac Crist onwrah
  • in Dauides dyrre mægan
  • þæt is Euan scyld eal forpynded,
  • wærgða aworpen, ond gewuldrad is
  • se heanra had. Hyht is onfangen
  • þæt nu bletsung mot bæm gemæne,
  • werum ond wifum, a to worulde forð
  • in þam uplican engla dreame
  • mid soðfæder symle wunian.
  • Eala earendel, engla beorhtast,
  • ofer middangeard monnum sended,
  • ond soðfæsta sunnan leoma,
  • torht ofer tunglas, þu tida gehwane
  • of sylfum þe symle inlihtes!
  • Swa þu, god of gode gearo acenned,
  • sunu soþan fæder, swegles in wuldre
  • butan anginne æfre wære,
  • swa þec nu for þearfum þin agen geweorc
  • bideð þurh byldo, þæt þu þa beorhtan us
  • sunnan onsende, ond þe sylf cyme
  • þæt ðu inleohte þa þe longe ær,
  • þrosme beþeahte ond in þeostrum her,
  • sæton sinneahtes; synnum bifealdne
  • deorc deaþes sceadu dreogan sceoldan.
  • Nu we hyhtfulle hælo gelyfað
  • þurh þæt word godes weorodum brungen,
  • þe on frymðe wæs fæder ælmihtigum
  • efenece mid god, ond nu eft gewearð
  • flæsc firena leas, þæt seo fæmne gebær
  • geomrum to geoce. God wæs mid us
  • gesewen butan synnum; somod eardedon
  • mihtig meotudes bearn ond se monnes sunu
  • geþwære on þeode. We þæs þonc magon
  • secgan sigedryhtne symle bi gewyrhtum,
  • þæs þe he hine sylfne us sendan wolde.
  • Eala gæsta god, hu þu gleawlice
  • mid noman ryhte nemned wære
  • Emmanuhel, swa hit engel gecwæð
  • ærest on Ebresc! þæt is eft gereht,
  • rume bi gerynum: Nu is rodera weard,
  • god sylfa mid us. Swa þæt gomele gefyrn
  • ealra cyninga cyning ond þone clænan eac
  • sacerd soðlice sægdon toweard,
  • swa se mæra iu, Melchisedech,
  • gleaw in gæste godþrym onwrah
  • eces alwaldan. Se wæs æ bringend,
  • lara lædend, þam longe his
  • hyhtan hidercyme, swa him gehaten wæs,
  • þætte sunu meotudes sylfa wolde
  • gefælsian foldan mægðe,
  • swylce grundas eac gæstes mægne
  • siþe gesecan. Nu hie softe þæs
  • bidon in bendum hwonne bearn godes
  • cwome to cearigum. Forþon cwædon swa,
  • suslum geslæhte: Nu þu sylfa cum,
  • heofones heahcyning. Bring us hælolif,
  • werigum witeþeowum, wope forcymenum,
  • bitrum brynetearum. Is seo bot gelong
  • eal æt þe anum …… oferþearfum.
  • Hæftas hygegeomre hider …es;
  • ne læt þe behindan, þonne þu heonan cyrre,
  • mænigo þus micle, ac þu miltse on us
  • gecyð cynelice, Crist nergende,
  • wuldres æþeling, ne læt awyrgde ofer us
  • onwald agan. Læf us ecne gefean
  • wuldres þines, þæt þec weorðien,
  • weoroda wuldorcyning, þa þu geworhtes ær
  • hondum þinum. þu in heannissum
  • wunast wideferh mid waldend fæder.|
  • We mid þyslice þreate willað
  • ofer heofona gehlidu hlaford fergan
  • to þære beorhtan byrg mid þas bliðan gedryht,
  • ealra sigebearna þæt seleste
  • ond æþeleste, þe ge her on stariað
  • ond in frofre geseoð frætwum blican.
  • Wile eft swa þeah eorðan mægðe
  • sylfa gesecan side herge,
  • ond þonne gedeman dæda gehwylce
  • þara ðe gefremedon folc under roderum.
  • ða wæs wuldres weard wolcnum bifongen,
  • heahengla cyning, ofer hrofas upp,
  • haligra helm. Hyht wæs geniwad,
  • blis in burgum, þurh þæs beornes cyme.
  • Gesæt sigehremig on þa swiþran hand
  • ece eadfruma agnum fæder.
  • Gewitan him þa gongan to Hierusalem
  • hæleð hygerofe, in þa halgan burg,
  • geomormode, þonan hy god nyhst
  • up stigende eagum segun,
  • hyra wilgifan. þær wæs wopes hring,
  • torne bitolden; wæs seo treowlufu
  • hat æt heortan, hreðer innan weoll,
  • beorn breostsefa. Bidon ealle þær
  • þegnas þrymfulle þeodnes gehata
  • in þære torhtan byrig tyn niht þa gen,
  • swa him sylf bibead swegles agend,
  • ærþon up stige ealles waldend
  • on heofona gehyld. Hwite cwoman
  • eorla eadgiefan englas togeanes.
  • ðæt is wel cweden, swa gewritu secgað,
  • þæt him albeorhte englas togeanes
  • in þa halgan tid heapum cwoman,
  • sigan on swegle. þa wæs symbla mæst
  • geworden in wuldre. Wel þæt gedafenað
  • þæt to þære blisse, beorhte gewerede,
  • in þæs þeodnes burg þegnas cwoman,
  • weorud wlitescyne. Gesegon wilcuman
  • on heahsetle heofones waldend,
  • folca feorhgiefan, frætwum ealles waldend
  • middangeardes ond mægenþrymmes.
  • Hafað nu se halga helle bireafod
  • ealles þæs gafoles þe hi geardagum
  • in þæt orlege unryhte swealg.
  • Nu sind forcumene ond in cwicsusle
  • gehynde ond gehæfte, in helle grund
  • duguþum bidæled, deofla cempan.
  • Ne meahtan wiþerbrogan wige spowan,
  • wæpna wyrpum, siþþan wuldres cyning,
  • heofonrices helm, hilde gefremede
  • wiþ his ealdfeondum anes meahtum,
  • þær he of hæfte ahlod huþa mæste
  • of feonda byrig, folces unrim,
  • þisne ilcan þreat þe ge her on stariað.
  • Wile nu gesecan sawla nergend
  • gæsta giefstol, godes agen bearn,
  • æfter guðplegan. Nu ge geare cunnon
  • hwæt se hlaford is se þisne here lædeð,
  • nu ge fromlice freondum togeanes
  • gongað glædmode. Geatu, ontynað!
  • Wile in to eow ealles waldend,
  • cyning on ceastre, corðre ne lytle,
  • fyrnweorca fruma, folc gelædan
  • in dreama dream, ðe he on deoflum genom
  • þurh his sylfes sygor. Sib sceal gemæne
  • englum ond ældum a forð heonan
  • wesan wideferh. Wær is ætsomne
  • godes ond monna, gæsthalig treow,
  • lufu, lifes hyht, ond ealles leohtes gefea.
  • Hwæt, we nu gehyrdan hu þæt hælubearn
  • þurh his hydercyme hals eft forgeaf,
  • gefreode ond gefreoþade folc under wolcnum,
  • mære meotudes sunu, þæt nu monna gehwylc
  • cwic þendan her wunað, geceosan mot
  • swa helle hienþu swa heofones mærþu,
  • swa þæt leohte leoht swa ða laþan niht,
  • swa þrymmes þræce swa þystra wræce,
  • swa mid dryhten dream swa mid deoflum hream,
  • swa wite mid wraþum swa wuldor mid arum,
  • swa lif swa deað, swa him leofre bið
  • to gefremmanne, þenden flæsc ond gæst
  • wuniað in worulde. Wuldor þæs age
  • þrynysse þrym, þonc butan ende|
  • ðæt is þæs wyrðe þætte werþeode
  • secgen dryhtne þonc duguða gehwylcre
  • þe us sið ond ær simle gefremede
  • þurh monigfealdra mægna geryno.
  • He us æt giefeð ond æhta sped,
  • welan ofer widlond, ond weder liþe
  • under swegles hleo. Sunne ond mona,
  • æþelast tungla eallum scinað,
  • heofoncondelle, hæleþum on eorðan.
  • Dreoseð deaw ond ren, duguðe weccaþ
  • to feorhnere fira cynne,
  • iecað eorðwelan. þæs we ealles sculon
  • secgan þonc ond lof þeodne ussum,
  • ond huru þære hælo þe he us to hyhte forgeaf,
  • ða he þa yrmpðu eft oncyrde
  • æt his upstige þe we ær drugon,
  • ond geþingade þeodbuendum
  • wið fæder swæsne fæhþa mæste,
  • cyning anboren. Cwide eft onhwearf
  • saulum to sibbe, se þe ær sungen wæs
  • þurh yrne hyge ældum to sorge:
  • Ic þec ofer eorðan geworhte, on þære þu scealt yrmþum lifgan,
  • wunian in gewinne ond wræce dreogan,
  • feondum to hroþor fusleoð galan,
  • ond to þære ilcan scealt eft geweorþan,
  • wyrmum aweallen, þonan wites fyr
  • of þære eorðan scealt eft gesecan.
  • Hwæt, us þis se æþeling yðre gefremede
  • þa he leomum onfeng ond lichoman,
  • monnes magutudre! Siþþan meotodes sunu
  • engla eþel up gestigan
  • wolde, weoroda god, us se willa bicwom
  • heanum to helpe on þa halgan tid.
  • Bi þon giedd awræc Iob, swa he cuðe,
  • herede helm wera, hælend lofede,
  • ond mid siblufan sunu waldendes
  • freonoman cende, ond hine fugel nemde,
  • þone Iudeas ongietan ne meahtan
  • in ðære godcundan gæstes strengðu.
  • Wæs þæs fugles flyht feondum on eorþan
  • dyrne ond degol, þam þe deorc gewit
  • hæfdon on hreþre, heortan stænne.
  • Noldan hi þa torhtan tacen oncnawan
  • þe him beforan fremede freobearn godes,
  • monig mislicu, geond middangeard.
  • Swa se fæla fugel flyges cunnode;
  • hwilum engla eard up gesohte,
  • modig meahtum strang, þone maran ham,
  • hwilum he to eorþan eft gestylde,
  • þurh gæstes giefe grundsceat sohte,
  • wende to worulde. Bi þon se witga song:
  • He wæs upp hafen engla fæðmum
  • in his þa miclan meahta spede,
  • heah ond halig, ofer heofona þrym.
  • Ne meahtan þa þæs fugles flyht gecnawan
  • þe þæs upstiges ondsæc fremedon,
  • ond þæt ne gelyfdon, þætte liffruma
  • in monnes hiw ofer mægna þrym,
  • halig from hrusan, ahafen wurde.
  • ða us geweorðade se þas world gescop,
  • godes gæstsunu, ond us giefe sealde,
  • uppe mid englum ece staþelas,
  • ond eac monigfealde modes snyttru
  • seow ond sette geond sefan monna.
  • Sumum wordlaþe wise sendeð
  • on his modes gemynd þurh his muþes gæst,
  • æðele ondgiet. Se mæg eal fela
  • singan ond secgan þam bið snyttru cræft
  • bifolen on ferðe. Sum mæg fingrum wel
  • hlude fore hæleþum hearpan stirgan,
  • gleobeam gretan. Sum mæg godcunde
  • reccan ryhte æ. Sum mæg ryne tungla
  • secgan, side gesceaft. Sum mæg searolice
  • wordcwide writan. Sumum wiges sped
  • giefeð æt guþe, þonne gargetrum
  • ofer scildhreadan sceotend sendað,
  • flacor flangeweorc. Sum mæg fromlice
  • ofer sealtne sæ sundwudu drifan,
  • hreran holmþræce. Sum mæg heanne beam
  • stælgne gestigan. Sum mæg styled sweord,
  • wæpen gewyrcan. Sum con wonga bigong,
  • wegas widgielle. Swa se waldend us,
  • godbearn on grundum, his giefe bryttað.
  • Nyle he ængum anum ealle gesyllan
  • gæstes snyttru, þy læs him gielp sceþþe
  • þurh his anes cræft ofer oþre forð|
  • ðus god meahtig geofum unhneawum,
  • cyning alwihta, cræftum weorðaþ
  • eorþan tuddor; swylce eadgum blæd
  • seleð on swegle, sibbe ræreþ
  • ece to ealdre engla ond monna;
  • swa he his weorc weorþað. Bi þon se witga cwæð
  • þæt ahæfen wæren halge gimmas,
  • hædre heofontungol, healice upp,
  • sunne ond mona. Hwæt sindan þa
  • gimmas swa scyne buton god sylfa?
  • He is se soðfæsta sunnan leoma,
  • englum ond eorðwarum æþele scima.
  • Ofer middangeard mona lixeð,
  • gæstlic tungol, swa seo godes circe
  • þurh gesomninga soðes ond ryhtes
  • beorhte bliceð. Swa hit on bocum cwiþ,
  • siþþan of grundum godbearn astag,
  • cyning clænra gehwæs, þa seo circe her
  • æfyllendra eahtnysse bad
  • under hæþenra hyrda gewealdum.
  • þær ða synsceaðan soþes ne giemdon,
  • gæstes þearfe, ac hi godes tempel
  • bræcan ond bærndon, blodgyte worhtan,
  • feodan ond fyldon. Hwæþre forð bicwom
  • þurh gæstes giefe godes þegna blæd
  • æfter upstige ecan dryhtnes.
  • Bi þon Salomon song, sunu Dauiþes,
  • giedda gearosnottor gæstgerynum,
  • waldend werþeoda, ond þæt word acwæð:
  • Cuð þæt geweorðeð, þætte cyning engla,
  • meotud meahtum swið, munt gestylleð,
  • gehleapeð hea dune, hyllas ond cnollas
  • bewrið mid his wuldre, woruld alyseð,
  • ealle eorðbuend, þurh þone æþelan styll.
  • Wæs se forma hlyp þa he on fæmnan astag,
  • mægeð unmæle, ond þær mennisc hiw
  • onfeng butan firenum þæt to frofre gewearð
  • eallum eorðwarum. Wæs se oþer stiell
  • bearnes gebyrda, þa he in binne wæs
  • in cildes hiw claþum bewunden,
  • ealra þrymma þrym. Wæs se þridda hlyp,
  • rodorcyninges ræs, þa he on rode astag,
  • fæder, frofre gæst. Wæs se feorða stiell
  • in byrgenne, þa he þone beam ofgeaf,
  • foldærne fæst. Wæs se fifta hlyp
  • þa he hellwarena heap forbygde
  • in cwicsusle, cyning inne gebond,
  • feonda foresprecan, fyrnum teagum,
  • gromhydigne, þær he gen ligeð
  • in carcerne clommum gefæstnad,
  • synnum gesæled. Wæs se siexta hlyp,
  • haliges hyhtplega, þa he to heofonum astag
  • on his ealdcyððe. þa wæs engla þreat
  • on þa halgan tid hleahtre bliþe
  • wynnum geworden. Gesawan wuldres þrym,
  • æþelinga ord, eðles neosan,
  • beorhtra bolda. þa wearð burgwarum
  • eadgum ece gefea æþelinges plega.
  • þus her on grundum godes ece bearn
  • ofer heahhleoþu hlypum stylde,
  • modig æfter muntum. Swa we men sculon
  • heortan gehygdum hlypum styllan
  • of mægne in mægen, mærþum tilgan
  • þæt we to þam hyhstan hrofe gestigan
  • halgum weorcum, þær is hyht ond blis,
  • geþungen þegnweorud. Is us þearf micel
  • þæt we mid heortan hælo secen,
  • þær we mid gæste georne gelyfað
  • þæt þæt hælobearn heonan up stige
  • mid usse lichoman, lifgende god.
  • Forþon we a sculon idle lustas,
  • synwunde forseon, ond þæs sellran gefeon.
  • Habbað we us to frofre fæder on roderum
  • ælmeahtigne. He his aras þonan,
  • halig of heahðu, hider onsendeð,
  • þa us gescildaþ wið sceþþendra
  • eglum earhfarum, þi læs unholdan
  • wunde gewyrcen, þonne wrohtbora
  • in folc godes forð onsendeð
  • of his brægdbogan biterne stræl.
  • Forþon we fæste sculon wið þam færscyte
  • symle wærlice wearde healdan,
  • þy læs se attres ord in gebuge,
  • biter bordgelac, under banlocan,
  • feonda færsearo. þæt bið frecne wund,
  • blatast benna. Utan us beorgan þa,
  • þenden we on eorðan eard weardien;
  • utan us to fæder freoþa wilnian,
  • biddan bearn godes ond þone bliðan gæst
  • þæt he us gescilde wið sceaþan wæpnum,
  • laþra lygesearwum, se us lif forgeaf,
  • leomu, lic ond gæst. Si him lof symle
  • þurh woruld worulda, wuldor on heofnum|
  • Ne þearf him ondrædan deofla strælas
  • ænig on eorðan ælda cynnes,
  • gromra garfare, gif hine god scildeþ,
  • duguða dryhten. Is þam dome neah
  • þæt we gelice sceolon leanum hleotan,
  • swa we widefeorh weorcum hlodun
  • geond sidne grund. Us secgað bec
  • hu æt ærestan eadmod astag
  • in middangeard mægna goldhord,
  • in fæmnan fæðm freobearn godes,
  • halig of heahþu. Huru ic wene me
  • ond eac ondræde dom ðy reþran,
  • ðonne eft cymeð engla þeoden,
  • þe ic ne heold teala þæt me hælend min
  • on bocum bibead. Ic þæs brogan sceal
  • geseon synwræce, þæs þe ic soð talge,
  • þær monig beoð on gemot læded
  • fore onsyne eces deman.
  • þonne ᚳ cwacað, gehyreð cyning mæðlan,
  • rodera ryhtend, sprecan reþe word
  • þam þe him ær in worulde wace hyrdon,
  • þendan ᚣ ond ᚾ yþast meahtan
  • frofre findan. þær sceal forht monig
  • on þam wongstede werig bidan
  • hwæt him æfter dædum deman wille
  • wraþra wita. Biþ se ᚹ scæcen
  • eorþan frætwa. ᚢ wæs longe
  • ᛚ flodum bilocen, lifwynna dæl,
  • ᛇ on foldan. þonne frætwe sculon
  • byrnan on bæle; blac rasetteð
  • recen reada leg, reþe scriþeð
  • geond woruld wide. Wongas hreosað,
  • burgstede berstað. Brond bið on tyhte,
  • æleð ealdgestreon unmurnlice,
  • gæsta gifrast, þæt geo guman heoldan,
  • þenden him on eorþan onmedla wæs.
  • Forþon ic leofra gehwone læran wille
  • þæt he ne agæle gæstes þearfe,
  • ne on gylp geote, þenden god wille
  • þæt he her in worulde wunian mote,
  • somed siþian sawel in lice,
  • in þam gæsthofe. Scyle gumena gehwylc
  • on his geardagum georne biþencan
  • þæt us milde bicwom meahta waldend
  • æt ærestan þurh þæs engles word.
  • Bið nu eorneste þonne eft cymeð,
  • reðe ond ryhtwis. Rodor bið onhrered,
  • ond þas miclan gemetu middangeardes
  • beofiað þonne. Beorht cyning leanað
  • þæs þe hy on eorþan eargum dædum
  • lifdon leahtrum fa. þæs hi longe sculon
  • ferðwerige onfon in fyrbaðe,
  • wælmum biwrecene, wraþlic ondlean,
  • þonne mægna cyning on gemot cymeð,
  • þrymma mæste. þeodegsa bið
  • hlud gehyred bi heofonwoman,
  • cwaniendra cirm, cerge reotað
  • fore onsyne eces deman,
  • þa þe hyra weorcum wace truwiað.
  • ðær biþ oðywed egsa mara
  • þonne from frumgesceape gefrægen wurde
  • æfre on eorðan. þær bið æghwylcum
  • synwyrcendra on þa snudan tid
  • leofra micle þonne eall þeos læne gesceaft,
  • þær he hine sylfne on þam sigeþreate
  • behydan mæge, þonne herga fruma,
  • æþelinga ord, eallum demeð,
  • leofum ge laðum, lean æfter ryhte,
  • þeoda gehwylcre. Is us þearf micel
  • þæt we gæstes wlite ær þam gryrebrogan
  • on þas gæsnan tid georne biþencen.
  • Nu is þon gelicost swa we on laguflode
  • ofer cald wæter ceolum liðan
  • geond sidne sæ, sundhengestum,
  • flodwudu fergen. Is þæt frecne stream
  • yða ofermæta þe we her on lacað
  • geond þas wacan woruld, windge holmas
  • ofer deop gelad. Wæs se drohtað strong
  • ærþon we to londe geliden hæfdon
  • ofer hreone hrycg. þa us help bicwom,
  • þæt us to hælo hyþe gelædde,
  • godes gæstsunu, ond us giefe sealde
  • þæt we oncnawan magun ofer ceoles bord
  • hwær we sælan sceolon sundhengestas,
  • ealde yðmearas, ancrum fæste.
  • Utan us to þære hyðe hyht staþelian,
  • ða us gerymde rodera waldend,
  • halge on heahþu, þa he heofonum astag:~|||