Christ I (The Advent Lyrics)

×Welcome to the digital-hand edition of the Exeter Book. This section is in continuous development, and contemporary English glosses (see for example Riddle 51) will be gradually added to the text. You are welcome to send your feedback and suggestions to info@exeterbookhand.com.

Tip: On desktop you can flip between the pages with the left (←) and right (→) arrow keys.
fols. 8r–14r
  • cyningecyninge: to the king.
  • ðu eartðu eart: you are se weallstanse weallstan: the wall-stone þeþe: which ða wyrhtanða wyrhtan: the workers iu
  • wiðwurpon to weorce. Wel þe geriseð
  • þæt þu heafod sie healle mærre,
  • ond gesomnige side weallas
  • fæste gefoge, flint unbræcne,
  • þæt geond eorðb… …g eall eagna gesihþe
  • wundrien to worlde wuldres ealdor.
  • Gesweotula nu þurh searocræft þin sylfes weorc,
  • soðfæst, sigorbeorht, ond sona forlæt
  • weall wið wealle. Nu is þam weorce þearf
  • þæt se cræftga cume ond se cyning sylfa,
  • ond þonne gebete, nu gebrosnad is,
  • hus under hrofe. He þæt hra gescop,
  • leomo læmena; nu sceal liffrea
  • þone wergan heap wraþum ahreddan,
  • earme from egsan, swa he oft dyde.
  • Eala þu reccend ond þu riht cyning,
  • se þe locan healdeð, lif ontyneð,
  • eadga… upwegas, oþrum forwyrneð
  • wlitigan wilsiþes, gif his weorc ne deag.
  • Huru we for þearfe þas word sprecað,
  • ond m… …giað þone þe mon gescop
  • þæt he ne …ete… …ceose weorðan
  • cearfulra þing, þe we in carcerne
  • sittað sorgende, sunnan wenað,
  • hwonne us liffrea leoht ontyne,
  • weorðe ussum mode to mundboran,
  • ond þæt tydre gewitt tire bewinde,
  • gedo usic þæs wyrðe, þe he to wuldre forlet,
  • þa we heanlice hweorfan sceoldan
  • to þis enge lond, eðle bescyrede.
  • Forþon secgan mæg, se ðe soð spriceð,
  • þæt he ahredde, þa forhwyrfed wæs,
  • frumcyn fira. Wæs seo fæmne geong,
  • mægð manes leas, þe he him to meder geceas;
  • þæt wæs geworden butan weres frigum,
  • þæt þurh bearnes gebyrd bryd eacen wearð.
  • Nænig efenlic þam, ær ne siþþan,
  • in worlde gewearð wifes gearnung;
  • þæt degol wæs, dryhtnes geryne.
  • Eal giofu gæstlic grundsceat geondspreot;
  • þær wisna fela wearð inlihted
  • lare longsume þurh lifes fruman
  • þe ær under hoðman biholen lægon,
  • witgena woðsong, þa se waldend cwom,
  • se þe reorda gehwæs ryne gemiclað
  • ðara þe geneahhe noman scyppendes
  • þurh horscne had hergan willað.
  • Eala sibbe gesihð, sancta Hierusalem,
  • cynestola cyst, Cristes burglond,
  • engla eþelstol, ond þa ane in þe
  • saule soðfæstra simle gerestað,
  • wuldrum hremge. Næfre wommes tacn
  • in þam eardgearde eawed weorþeð,
  • ac þe firina gehwylc feor abugeð,
  • wærgðo ond gewinnes. Bist to wuldre full
  • halgan hyhtes, swa þu gehaten eart.
  • Sioh nu sylfa þe geond þas sidan gesceaft,
  • swylce rodores hrof rume geondwlitan
  • ymb healfa gehwone, hu þec heofones cyning
  • siðe geseceð, ond sylf cymeð,
  • nimeð eard in þe, swa hit ær gefyrn
  • witgan wisfæste wordum sægdon,
  • cyðdon Cristes gebyrd, cwædon þe to frofre,
  • burga betlicast. Nu is þæt bearn cymen,
  • awæcned to wyrpe weorcum Ebrea,
  • bringeð blisse þe, benda onlyseð
  • niþum genedde. Nearoþearfe conn,
  • hu se earma sceal are gebidan:~|
  • Eala wifa wynn geond wuldres þrym,
  • fæmne freolicast ofer ealne foldan sceat
  • þæs þe æfre sundbuend secgan hyrdon,
  • arece us þæt geryne þæt þe of roderum cwom,
  • hu þu eacnunge æfre onfenge
  • bearnes þurh gebyrde, ond þone gebedscipe
  • æfter monwisan mod ne cuðes.
  • Ne we soðlice swylc ne gefrugnan
  • in ærdagum æfre gelimpan,
  • þæt ðu in sundurgiefe swylce befenge,
  • ne we þære wyrde wenan þurfon
  • toweard in tide. Huru treow in þe
  • weorðlicu wunade, nu þu wuldres þrym
  • bosme gebære, ond no gebrosnad wearð
  • mægðhad se micla. Swa eal manna bearn
  • sorgum sawað, swa eft ripað,
  • cennað to cwealme. Cwæð sio eadge mæg
  • symle sigores full, sancta Maria:
  • Hwæt is þeos wundrung þe ge wafiað,
  • ond geomrende gehþum mænað,
  • sunu Solimæ somod his dohtor?
  • Fricgað þurh fyrwet hu ic fæmnan had,
  • mund minne geheold, ond eac modor gewearð
  • mære meotudes suna. Forþan þæt monnum nis
  • cuð geryne, ac Crist onwrah
  • in Dauides dyrre mægan
  • þæt is Euan scyld eal forpynded,
  • wærgða aworpen, ond gewuldrad is
  • se heanra had. Hyht is onfangen
  • þæt nu bletsung mot bæm gemæne,
  • werum ond wifum, a to worulde forð
  • in þam uplican engla dreame
  • mid soðfæder symle wunian.
  • Eala earendel, engla beorhtast,
  • ofer middangeard monnum sended,
  • ond soðfæsta sunnan leoma,
  • torht ofer tunglas, þu tida gehwane
  • of sylfum þe symle inlihtes!
  • Swa þu, god of gode gearo acenned,
  • sunu soþan fæder, swegles in wuldre
  • butan anginne æfre wære,
  • swa þec nu for þearfum þin agen geweorc
  • bideð þurh byldo, þæt þu þa beorhtan us
  • sunnan onsende, ond þe sylf cyme
  • þæt ðu inleohte þa þe longe ær,
  • þrosme beþeahte ond in þeostrum her,
  • sæton sinneahtes; synnum bifealdne
  • deorc deaþes sceadu dreogan sceoldan.
  • Nu we hyhtfulle hælo gelyfað
  • þurh þæt word godes weorodum brungen,
  • þe on frymðe wæs fæder ælmihtigum
  • efenece mid god, ond nu eft gewearð
  • flæsc firena leas, þæt seo fæmne gebær
  • geomrum to geoce. God wæs mid us
  • gesewen butan synnum; somod eardedon
  • mihtig meotudes bearn ond se monnes sunu
  • geþwære on þeode. We þæs þonc magon
  • secgan sigedryhtne symle bi gewyrhtum,
  • þæs þe he hine sylfne us sendan wolde.
  • Eala gæsta god, hu þu gleawlice
  • mid noman ryhte nemned wære
  • Emmanuhel, swa hit engel gecwæð
  • ærest on Ebresc! þæt is eft gereht,
  • rume bi gerynum: Nu is rodera weard,
  • god sylfa mid us. Swa þæt gomele gefyrn
  • ealra cyninga cyning ond þone clænan eac
  • sacerd soðlice sægdon toweard,
  • swa se mæra iu, Melchisedech,
  • gleaw in gæste godþrym onwrah
  • eces alwaldan. Se wæs æ bringend,
  • lara lædend, þam longe his
  • hyhtan hidercyme, swa him gehaten wæs,
  • þætte sunu meotudes sylfa wolde
  • gefælsian foldan mægðe,
  • swylce grundas eac gæstes mægne
  • siþe gesecan. Nu hie softe þæs
  • bidon in bendum hwonne bearn godes
  • cwome to cearigum. Forþon cwædon swa,
  • suslum geslæhte: Nu þu sylfa cum,
  • heofones heahcyning. Bring us hælolif,
  • werigum witeþeowum, wope forcymenum,
  • bitrum brynetearum. Is seo bot gelong
  • eal æt þe anum …… oferþearfum.
  • Hæftas hygegeomre hider …es;
  • ne læt þe behindan, þonne þu heonan cyrre,
  • mænigo þus micle, ac þu miltse on us
  • gecyð cynelice, Crist nergende,
  • wuldres æþeling, ne læt awyrgde ofer us
  • onwald agan. Læf us ecne gefean
  • wuldres þines, þæt þec weorðien,
  • weoroda wuldorcyning, þa þu geworhtes ær
  • hondum þinum. þu in heannissum
  • wunast wideferh mid waldend fæder.|
  • Eala Ioseph min, Iacobes bearn,
  • mæg Dauides, mæran cyninges,
  • nu þu freode scealt fæste gedælan,
  • alætan lufan mine! Ic lungre eam
  • deope gedrefed, dome bereafod,
  • forðon ic worn for þe worde hæbbe
  • sidra sorga ond sarcwida,
  • hearmes gehyred, ond me hosp sprecað,
  • tornworda fela. Ic tearas sceal
  • geotan geomormod. God eaþe mæg
  • gehælan hygesorge heortan minre,
  • afrefran feasceaftne. Eala fæmne geong,
  • mægð Maria! Hwæt bemurnest ðu,
  • cleopast cearigende? Ne ic culpan in þe,
  • incan ænigne, æfre onfunde,
  • womma geworhtra, ond þu þa word spricest
  • swa þu sylfa sie synna gehwylcre
  • firena gefylled. Ic to fela hæbbe
  • þæs byrdscypes bealwa onfongen!
  • Hu mæg ic ladigan laþan spræce,
  • oþþe ondsware ænige findan
  • wraþum towiþere? Is þæt wide cuð
  • þæt ic of þam torhtan temple dryhtnes
  • onfeng freolice fæmnan clæne,
  • womma lease, ond nu gehwyrfed is
  • þurh nathwylces. Me nawþer deag,
  • secge ne swige. Gif ic soð sprece,
  • þonne sceal Dauides dohtor sweltan,
  • stanum astyrfed. Gen strengre is
  • þæt ic morþor hele; scyle manswara,
  • laþ leoda gehwam lifgan siþþan,
  • fracoð in folcum. þa seo fæmne onwrah
  • ryhtgeryno, ond þus reordade:
  • Soð ic secge þurh sunu meotudes,
  • gæsta geocend, þæt ic gen ne conn
  • þurh gemæcscipe monnes ower,
  • ænges on eorðan, ac me eaden wearð,
  • geongre in geardum, þæt me Gabrihel,
  • heofones heagengel, hælo gebodade.
  • Sægde soðlice þæt me swegles gæst
  • leoman onlyhte, sceolde ic lifes þrym
  • geberan, beorhtne sunu, bearn eacen godes,
  • torhtes tirfruman. Nu ic his tempel eam
  • gefremed butan facne, in me frofre gæst
  • geeardode. Nu þu ealle forlæt
  • sare sorgceare. Saga ecne þonc
  • mærum meotodes sunu þæt ic his modor gewearð,
  • fæmne forð seþeah, ond þu fæder cweden
  • woruldcund bi wene; sceolde witedom
  • in him sylfum beon soðe gefylled.
  • Eala þu soða ond þu sibsuma
  • ealra cyninga cyning, Crist ælmihtig,
  • hu þu ær wære eallum geworden
  • worulde þrymmum mid þinne wuldorfæder
  • cild acenned þurh his cræft ond meaht!
  • Nis ænig nu eorl under lyfte,
  • secg searoþoncol, to þæs swiðe gleaw
  • þe þæt asecgan mæge sundbuendum,
  • areccan mid ryhte, hu þe rodera weard
  • æt frymðe genom him to freobearne.
  • þæt wæs þara þinga þe her þeoda cynn
  • gefrugnen mid folcum æt fruman ærest
  • geworden under wolcnum, þæt witig god,
  • lifes ordfruma, leoht ond þystro
  • gedælde dryhtlice, ond him wæs domes geweald,
  • ond þa wisan abead weoroda ealdor:
  • Nu sie geworden forþ a to widan feore
  • leoht, lixende gefea, lifgendra gehwam
  • þe in cneorissum cende weorðen.
  • Ond þa sona gelomp, þa hit swa sceolde,
  • leoma leohtade leoda mægþum,
  • torht mid tunglum, æfter þon tida bigong.
  • Sylfa sette þæt þu sunu wære
  • efeneardigende mid þinne engan frean
  • ærþon oht þisses æfre gewurde.
  • þu eart seo snyttro þe þas sidan gesceaft
  • mid þi waldende worhtes ealle.
  • Forþon nis ænig þæs horsc, ne þæs hygecræftig,
  • þe þin fromcyn mæge fira bearnum
  • sweotule geseþan. Cum, nu, sigores weard,
  • meotod moncynnes, ond þine miltse her
  • arfæst ywe! Us is eallum neod
  • þæt we þin medrencynn motan cunnan,
  • ryhtgeryno, nu we areccan ne mægon
  • þæt fædrencynn fier owihte.
  • þu þisne middangeard milde geblissa
  • þurh ðinne hercyme, hælende Crist,
  • ond þa gyldnan geatu, þe in geardagum
  • ful longe ær bilocen stodan,
  • heofona heahfrea, hat ontynan,
  • ond usic þonne gesece þurh þin sylfes gong
  • eaðmod to eorþan. Us is þinra arna þearf!
  • Hafað se awyrgda wulf tostenced,
  • deor dædscua, dryhten, þin eowde,
  • wide towrecene. þæt ðu, waldend, ær
  • blode gebohtes, þæt se bealofulla
  • hyneð heardlice, ond him on hæft nimeð
  • ofer usse nioda lust. Forþon we, nergend, þe
  • biddað geornlice breostgehygdum
  • þæt þu hrædlice helpe gefremme
  • wergum wreccan, þæt se wites bona
  • in helle grund hean gedreose,
  • ond þin hondgeweorc, hæleþa scyppend,
  • mote arisan ond on ryht cuman
  • to þam upcundan æþelan rice,
  • þonan us ær þurh synlust se swearta gæst
  • forteah ond fortylde, þæt we, tires wone,
  • a butan ende sculon ermþu dreogan,
  • butan þu usic þon ofostlicor, ece dryhten,
  • æt þam leodsceaþan, lifgende god,
  • helm alwihta, hreddan wille|
  • Eala þu mæra middangeardes
  • seo clæneste cwen ofer eorþan
  • þara þe gewurde to widan feore,
  • hu þec mid ryhte ealle reordberend
  • hatað ond secgað, hæleð geond foldan,
  • bliþe mode, þæt þu bryd sie
  • þæs selestan swegles bryttan.
  • Swylce þa hyhstan on heofonum eac,
  • Cristes þegnas, cweþað ond singað
  • þæt þu sie hlæfdige halgum meahtum
  • wuldorweorudes, ond worldcundra
  • hada under heofonum, ond helwara.
  • Forþon þu þæt ana ealra monna
  • geþohtest þrymlice, þristhycgende,
  • þæt þu þinne mægðhad meotude brohtes,
  • sealdes butan synnum. Nan swylc ne cwom
  • ænig oþer ofer ealle men,
  • bryd beaga hroden, þe þa beorhtan lac
  • to heofonhame hlutre mode
  • siþþan sende. Forðon heht sigores fruma
  • his heahbodan hider gefleogan
  • of his mægenþrymme ond þe meahta sped
  • snude cyðan, þæt þu sunu dryhtnes
  • þurh clæne gebyrd cennan sceolde
  • monnum to miltse, ond þe, Maria, forð
  • efne unwemme a gehealdan.
  • Eac we þæt gefrugnon, þæt gefyrn bi þe
  • soðfæst sægde sum woðbora
  • in ealddagum, Esaias,
  • þæt he wære gelæded þæt he lifes gesteald
  • in þam ecan ham eal sceawode.
  • Wlat þa swa wisfæst witga geond þeodland
  • oþþæt he gestarode þær gestaþelad wæs
  • æþelic ingong. Eal wæs gebunden
  • deoran since duru ormæte,
  • wundurclommum bewriþen. Wende swiðe
  • þæt ænig elda æfre ne meahte
  • swa fæstlice forescyttelsas
  • on ecnesse o inhebban,
  • oþþe ðæs ceasterhlides clustor onlucan,
  • ær him godes engel þurh glædne geþonc
  • þa wisan onwrah ond þæt word acwæð:
  • Ic þe mæg secgan þæt soð gewearð
  • þæt ðas gyldnan gatu giet sume siþe
  • god sylf wile gæstes mægne
  • gefælsian, fæder ælmihtig,
  • ond þurh þa fæstan locu foldan neosan,
  • ond hio þonne æfter him ece stondað
  • simle singales swa beclysed
  • þæt nænig oþer, nymðe nergend god,
  • hy æfre ma eft onluceð.
  • Nu þæt is gefylled þæt se froda þa
  • mid eagum þær on wlatade.
  • þu eart þæt wealldor, þurh þe waldend frea
  • æne on þas eorðan ut siðade,
  • ond efne swa þec gemette, meahtum gehrodene,
  • clæne ond gecorene, Crist ælmihtig.
  • Swa ðe æfter him engla þeoden
  • eft unmæle ælces þinges
  • lioþucægan bileac, lifes brytta.
  • Iowa us nu þa are þe se engel þe,
  • godes spelboda, Gabriel brohte.
  • Huru þæs biddað burgsittende
  • þæt ðu þa frofre folcum cyðe,
  • þinre sylfre sunu. Siþþan we motan
  • anmodlice ealle hyhtan,
  • nu we on þæt bearn foran breostum stariað.
  • Geþinga us nu þristum wordum
  • þæt he us ne læte leng owihte
  • in þisse deaðdene gedwolan hyran,
  • ac þæt he usic geferge in fæder rice,
  • þær we sorglease siþþan motan
  • wunigan in wuldre mid weoroda god.
  • Eala þu halga heofona dryhten,
  • þu mid fæder þinne gefyrn wære
  • efenwesende in þam æþelan ham.
  • Næs ænig þa giet engel geworden,
  • ne þæs miclan mægenþrymmes nan
  • ðe in roderum up rice biwitigað,
  • þeodnes þryðgesteald ond his þegnunga,
  • þa þu ærest wære mid þone ecan frean
  • sylf settende þas sidan gesceaft,
  • brade brytengrundas. Bæm inc is gemæne
  • heahgæst hleofæst. We þe, hælend Crist,
  • þurh eaðmedu ealle biddað
  • þæt þu gehyre hæfta stefne,
  • þinra niedþiowa, nergende god,
  • hu we sind geswencte þurh ure sylfra gewill.
  • Habbað wræcmæcgas wergan gæstas,
  • hetlen helsceaþa, hearde genyrwad,
  • gebunden bealorapum. Is seo bot gelong
  • eall æt þe anum, ece dryhten.
  • Hreowcearigum help, þæt þin hidercyme
  • afrefre feasceafte, þeah we fæhþo wið þec
  • þurh firena lust gefremed hæbben.
  • Ara nu onbehtum ond usse yrmþa geþenc,
  • hu we tealtrigað tydran mode,
  • hwearfiað heanlice. Cym nu, hæleþa cyning,
  • ne lata to lange. Us is lissa þearf,
  • þæt þu us ahredde ond us hælogiefe
  • soðfæst sylle, þæt we siþþan forð
  • þa sellan þing symle moten
  • geþeon on þeode, þinne willan|
  • Eala seo wlitige, weorðmynda full,
  • heah ond halig, heofoncund þrynes,
  • brade geblissad geond brytenwongas
  • þa mid ryhte sculon reordberende,
  • earme eorðware ealle mægene
  • hergan healice, nu us hælend god
  • wærfæst onwrah þæt we hine witan moton.
  • Forþon hy, dædhwæte, dome geswiðde,
  • þæt soðfæste seraphinnes cynn,
  • uppe mid englum a bremende,
  • unaþreotendum þrymmum singað
  • ful healice hludan stefne,
  • fægre feor ond neah. Habbaþ folgoþa
  • cyst mid cyninge. Him þæt Crist forgeaf,
  • þæt hy motan his ætwiste eagum brucan
  • simle singales, swegle gehyrste,
  • weorðian waldend wide ond side,
  • ond mid hyra fiþrum frean ælmihtges
  • onsyne weardiað, ecan dryhtnes,
  • ond ymb þeodenstol þringað georne
  • hwylc hyra nehst mæge ussum nergende
  • flihte lacan friðgeardum in.
  • Lofiað leoflicne ond in leohte him
  • þa word cweþað, ond wuldriað
  • æþelne ordfruman ealra gesceafta:
  • Halig eart þu, halig, heahengla brego,
  • soð sigores frea, simle þu bist halig,
  • dryhtna dryhten! A þin dom wunað
  • eorðlic mid ældum in ælce tid
  • wide geweorþad. þu eart weoroda god,
  • forþon þu gefyldest foldan ond rodoras,
  • wigendra hleo, wuldres þines,
  • helm alwihta. Sie þe in heannessum
  • ece hælo, ond in eorþan lof,
  • beorht mid beornum. þu gebletsad leofa,
  • þe in dryhtnes noman dugeþum cwome
  • heanum to hroþre. þe in heahþum sie
  • a butan ende ece herenis.
  • Eala hwæt, þæt is wræclic wrixl in wera life,
  • þætte moncynnes milde scyppend
  • onfeng æt fæmnan flæsc unwemme,
  • ond sio weres friga wiht ne cuþe,
  • ne þurh sæd ne cwom sigores agend
  • monnes ofer moldan; ac þæt wæs ma cræft
  • þonne hit eorðbuend ealle cuþan
  • þurh geryne, hu he, rodera þrim,
  • heofona heahfrea, helpe gefremede
  • monna cynne þurh his modor hrif.
  • Ond swa forðgongende folca nergend
  • his forgifnesse gumum to helpe
  • dæleð dogra gehwam, dryhten weoroda.
  • Forþon we hine domhwate dædum ond wordum
  • hergen holdlice. þæt is healic ræd
  • monna gehwylcum þe gemynd hafað,
  • þæt he symle oftost ond inlocast
  • ond geornlicost god weorþige.
  • He him þære lisse lean forgildeð,
  • se gehalgoda hælend sylfa,
  • efne in þam eðle þær he ær ne cwom,
  • in lifgendra londes wynne,
  • þær he gesælig siþþan eardað,
  • ealne widan feorh wunað butan ende:~Amen|